I dag startet dagen med og gå opp til AVD etter avtale med hoved lege. Vi venter ikke lenge før hoved legen kommer og en annen lege sammen med hoved legen. De ser begge i munnen, og gjør sine synspunkter på saken.
Det er til slutt tre kiruger, der de går over til og se på CT bildene som ble tatt i går. Her får vi oss en liten overaskelse. Det er faktisk ganske så mye fra hoftebeinet som merkelig nok har overlevd, den tøffe runden med betennelsen. Kroppen ser ut til og ha tatt noe av ansvaret og kjemper i mot betennelsen i riktig retting. Bein som er gått tapt er så å si ute fra kroppen nå, det kan ligger litt igjen. Men håpet er at kroppen skal klare og få dette bort selv.
I og med at en betennelse har vært og fortsatt er litt tilstede må vi få bort dette før ny operasjon. Operere vi nå, vil vi mislykkes, betennelsen må ut. Dette vil trenge tid, for kroppen må ta dette i sitt tempo. Men som et lite forsøk på og hjelpe kroppen på best mulig måte, skal jeg ta oppstart på antibiotika denne gang en rett type. Dette er en antibiotika kur som er salve, som skal smøres på område to til tre ganger for dag i en uke.
Jeg skal da ringe tannlegen og fortelle hvordan dette går. så vil han igjen gi videre melding til hoved legen. Det posetivt i dette er at mye av beinet fra hofta har overlevd til nå, men risikoen for at det kan gå tapt er store. Men som vi klarte og se på bildene kan det virke som at gro forholdene i starten ser gode ut. Altså det gror fra innsiden og ut, og det lover godt i forhold til neste inngrep.
Vi slapp derfor en narkose, der de ikke ønsket og gjøre mer i munnen nå, men la det få vred nå. Vi var derfor tilig klar til og sette kursen hjemover. Vel fremme på bussen, tar jeg en oppstart på måltid, noe jeg ikke skulle gjort på dette tidsrommet. Jeg har en grosom smak av antibiotika og blir mer og mer dårlig, ender opp med oppkast. Hva dette skal bety vet vi ikke. Blir dette noe jeg gjør hver gang jeg tar salve må vi stoppe, som vi vet tåler ikke magen antibiotika og dette kommer inn til magen, der salven ender i magen.
Men opp i alt til at dette oppsto, ligger det nok til at kroppen er utslit, og kort vei før det sier stopp. Det har vært en tøff påkjenning og gå igjennom de her ukene og dagene. Fra andre juledag startet betennelsen. Men det og ha smerte tar på for kroppen, det har og er jo smerte her og der.
Torsdag venter ny innlegelse ved UNN, hva vi venter oss da vet vi ikke. Håpe er at de en gang for alle kanskje vil klare og ta bort til de intense smertene i magen. Vi satse på at de får fjernet cysten nå.
Man må bare ta en dag om gangen og se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar