torsdag 12. februar 2015

Går min vei ( Ny kontroll på Riksen)

Alle får seg en overaskelse denne gangen i posetivt retning. Et mirakel har skjedd kroppen har selv klart og lukke fistlene og åpningen i munnen. Sånn utvikligen til nå har vært, ser det ut til at det selv gror litt bein innenfra.  

Dette betyr at vi nå kanskje vil klare og unngå et nytt kirugisk inngrep på dette. Vi velger derfor og gå i gang med videre behadling. Nå vil jeg gå en tøff tid i møte, der jeg vil få kjenne på smerte. 

I dag møte jeg en ny lege. Hun vil nå stå for de neste timene jeg vil ha nå på Riksen i form av denne type behadling. Vår tannlege vil komme inn i bilde når vi er kommet i mål med mideltidig tannbru og når ny kjeveoperasjon er gjennomført. Hoved kirug og tannlege vil underveis gjøre vudering underveis. Dette vil bli en spennde tid i møte. 

Den jobben jeg har lagt ned, får jeg se nå resultatet av. Det gjør utrolig godt og se at man har gjort en kjempe jobb i forhold til skylling og munnhyggiene. Det får jeg igjen for nå. 

Både tannlegene og kirugen ble utrolig glade når de så resultatet i dag. Som hoved legen sa i dag, når det først vil gro, så gror det godt. Vi vender kursen hjemmeover med en enerom lettelse og en stor glede.  :) :) 

lørdag 7. februar 2015

lørdag 10. januar 2015

Noe går etter planen

Dagen kom som vi har ventet så på.
Den 8 januar sto jeg overfor ny innlegelse på UNN, denne gang skulle endelig Cysten fjernes. Alltid ved en innlegelse er det legebesøk, anestesilege, sykepleier, det tar så å si en hel dag.

9 januar 2015 var dagen for og få bort det som har gitt stort unbehag og smerte, tiseproblemer. Plan var og gå inn den normale veien i underlivet, om det ikke gikk skulle de gjøre et kirugisk inngrep på magen.  Legene var klar for alt, de gikk etter det de først tenkte kunne gå. Alt går strålende, de får tatt prøver fra Cysten og tatt hull i den.  Det er en vis risiko for at en ny Cyste kan oppstå, men vi får håpe vi slipper det. Jeg vet iallefall syntommene på en Cyste. Svare fra prøvene vil vi få når de er klare. Jeg merket allerede for skjell fra da jeg våknet opp etter narkosen. Trykket over cysten ble borte, første tur på toalettet gikk som en lek, måtte ikke bruke flere minutter for og få tømt urin..

Må virkelig si at jeg er overasket over at jeg kunne merke så stor forandring på så kort tid, helt tydelig at den har vært til en plage for meg. Blir godt og komme hjem i morgen, for sikkerhet er jeg her til i morgen. Der vi har så mye nekativ erfaring med meg og ettervirkning av en narkose. Lurt og være på den trygge siden nå.


Humøret skal vi ikke klage på :)

Inne på operasjons AVD får jeg et spørsmål av en sykepleier.

Hva bruke du og gjøre ellers når du ikke er her?


tirsdag 6. januar 2015

Vel hjemme etter turen på Riksen

Opptatering fra dagen i dag.

I dag startet dagen med og gå opp til AVD etter avtale med hoved lege. Vi venter ikke lenge før hoved legen kommer og en annen lege sammen med hoved legen. De ser begge i munnen, og gjør sine synspunkter på saken. 

Det er til slutt tre kiruger, der de går over til og se på CT bildene som ble tatt i går. Her får vi oss en liten overaskelse. Det er faktisk ganske så mye fra hoftebeinet som merkelig nok har overlevd, den tøffe runden med betennelsen. Kroppen ser ut til og ha tatt noe av ansvaret og kjemper i mot betennelsen i riktig retting. Bein som er gått tapt er så å si ute fra kroppen nå, det kan ligger litt igjen. Men håpet er at kroppen skal klare og få dette bort selv.  

I og med at en betennelse har vært og fortsatt er litt tilstede må vi få bort dette før ny operasjon. Operere vi nå, vil vi mislykkes, betennelsen må ut. Dette vil trenge tid, for kroppen må ta dette i sitt tempo. Men som et lite forsøk på og hjelpe kroppen på best mulig måte, skal jeg ta oppstart på antibiotika denne gang en rett type. Dette er en antibiotika kur som er salve, som skal smøres på område to til tre ganger for dag i en uke. 

Jeg skal da ringe tannlegen og fortelle hvordan dette går. så vil han igjen gi videre melding til hoved legen. Det posetivt i dette er at mye av beinet fra hofta har overlevd til nå, men risikoen for at det kan gå tapt er store. Men som vi klarte og se på bildene kan det virke som at gro forholdene i starten ser gode ut. Altså det gror fra innsiden og ut, og det lover godt i forhold til neste inngrep.  

Vi slapp derfor en narkose, der de ikke ønsket og gjøre mer i munnen nå, men la det få vred nå. Vi var derfor tilig klar til og sette kursen hjemover. Vel fremme på bussen, tar jeg en oppstart på måltid, noe jeg ikke skulle gjort på dette tidsrommet. Jeg har en grosom smak av antibiotika og blir mer og mer dårlig, ender opp med oppkast. Hva dette skal bety vet vi ikke. Blir dette noe jeg gjør hver gang jeg tar salve må vi stoppe, som vi vet tåler ikke magen antibiotika og dette kommer inn til magen, der salven ender i magen.  
Men opp i alt til at dette oppsto, ligger det nok til at kroppen er utslit, og kort vei før det sier stopp. Det har vært en tøff påkjenning og gå igjennom de her ukene og dagene. Fra andre juledag startet betennelsen. Men det og ha smerte tar på for kroppen, det har og er jo smerte her og der. 

Torsdag venter ny innlegelse ved UNN, hva vi venter oss da vet vi ikke. Håpe er at de en gang for alle kanskje vil klare og ta bort til de intense smertene i magen. Vi satse på at de får fjernet cysten nå. 

Man må bare ta en dag om gangen og se.